Archive for mars, 2012

20. mars 2012

Et abstrakt eksperiment

Jeg laget for ikke så lang tid tilbake et maleri til mammaen min, et bilde hun hadde ønsket seg til stuen. Maleriet ble laget i et format på 120x40cm og så riktig stort ut i min arbeidskrok her i Bergen. Bildet ble ferdig en stund før jul og vi fikk sendt det til Haugesund tidsnok til å få det opp på veggen til jul. Bildet gjorde seg kjempe bra på veggen, men da det kom opp så det plutselig mye mindre ut og det ble en tanke mer tomrom på veggen enn mamma hadde tenkt. Hun ytret derfor et ønske om noen bilder til. Og det ville jeg gjerne lage.

Men

Hvordan skulle jeg gå til verks? Hun hadde i grunnen ikke noen spesielle ønsker og slik jeg så det burde dette bli noen nøytrale bilder som gav mer liv til veggen uten å krasje med det opprinnelige bildet eller overgå det. Jeg bestemte meg derfor for å lage noe abstrakt som tok utgangspunkt i det samme fargekartet. Jeg var veldig usikker på formatet, men etter å rotet litt rundt i lerretene mine kom jeg frem til at jeg ville eksperimentere litt og sette sammen forskjellige formater.

Planen var å male med rulle og ta utgangspunkt i rødfargen fra det opprinnelige bildet og jobbe meg utover med flere lag og over i de lysere fargene fra maleriet mot hvitt som er fargen på veggen i stuen. Jeg ville bruke endel modelleringspasta i malingen for å jobbe mer med struktur enn med farge – på den måten ville bildene fungere som effekter på veggen mer enn bilder. Med disse tankene hoppet jeg ut i det og eksperimenterte meg frem til et slags resultat. Det har blitt endel frem og tilbake før jeg har kommet frem til et reultat jeg vil bruke, men denne gangen tenker jeg at bildene fra prosessen kan få tale for seg selv:

Slik ser det ut – kanskje foreløpig? Jeg føler jeg har gjort det jeg ønsker å gjøre her i Bergen, men ser for mag at det kan bli endringer når jeg får det hjem til mine foreldre og kan se det i forbindelse med det originale bildet. Er det nok farge eller skulle det vært litt mer? Jeg har sendt bildene hjem med mine foreldre og planlegger å ta en titt på det i påsken. Jeg skal prøve å huske å få tatt bilde av bildene i lag og legge det ut hit slik at dere kan se sammenhengen.

4. mars 2012

Gode minner

Jeg har den siste tiden lest litt i en bok som heter ‘The creative license’. I boken oppfordres vi til å gripe tak i den kreative delen av oss og bruke den for det den er verdt. En måte å ta vare på kreativiteten er å holde en kreativ dagbok. En dagbok hvor man skriver ned idéer og lager skisser og andre skibliser. En bok hvor vår kreative sjel får utfolde seg, en visuell dagbok. Jeg tok tipset til meg og fant en liten bok som jeg gjerne kunne ha med meg i vesken og ta frem når jeg skulle ville tegne litt eller en god idé skulle poppe opp.

I forrige uke tok jeg turen hjem til Haugesund for å tilbringe litt kvalitetstid med familien. Hunden vår, Aimee, har dessverre vært syk en stund og fikk diagnosert kreft i Januar. I vår familie er dyrene en del av familien, et familie medlem vi setter høyt, og vi ville gjort alt for dem. Dessverre ble Aimee rammet av en nokså aggresiv kreft og da den ble oppdaget var det ingenting dyrelegen kunne gjøre for henne. For ca 2uker siden begynte hun å bli verre og jeg reiste hjem for å tilbringe litt tid med henne. Jeg kom hjem tirsdags kveld, den 21.februar, og natt til den 22.februar ble formen hennes verre. Jeg fikk tilbringe dagen med henne, men om kvelden var hennes tid dessverre kommet. Aimee var den beste hunden man kan tenke seg; snill, tålmodig og godhjertet tvers igjennom. En god venn og og søster.

Dagen etter satte jeg meg ned og bladde gjennom bilder tilbake til det året vi fikk Aimee, og minnene strømmet på. Som liten la hun seg på de rareste steder og skulle selvfølgelig prøve å klatre opp stigen til loftet. Og vi hadde fanget mange gode øyeblikk med kameraet.

Jeg skrev ut endel bilder som jeg la inni boken min og tok med meg ut en tur gjennom skogen til Norheim. På veien satte jeg meg ned på en benk ved vannet inni skogen og tok frem blyanten. Det var utrolig fint og sitte der og minnes Aimee gjennom blyanten:

Glad i deg Aimee ❤

4. mars 2012

Hurra hurra, en blomst.

Jeg er en person som liker å kunne ‘boltre’ meg i alle slags hobbyer. Hvorfor skal man stoppe med bare en? Kortlaging, smykkelaging, fimo, tegne og male, dropslaging, såpekoking, decoupage, strikking…. Listen over utprøvde teknikker og hobbyer er lang. Jeg har lenge hatt lyst til å lære meg å hekle, men har liksom aldri helt komt i gang. Jeg har spurt rundt og hørt med de kreative perlene jeg kjenner om de kan lære meg det. Alle som kan hekle har i grunnen sagt ja, men vi har liksom aldri fått avtalt en tid og et sted for å lære. Jeg gikk lenge og skyldte det på skolearbeid og dårlig tid, men da jeg var ferdig med skolen kom jeg heller ikke helt i gang.

Da min søster hadde fått baby og var hjemme i permisjon fant hun ut at hun skulle begynne å hekle. Hun meldte seg inn i hobbyklubb og fikk heklenåler og bøker i posten. Plutselig var hun i full sving med å hekle babyboots og kurver. Jeg kunne jo selvfølgelig også gjøre som henne og lære meg selv via bøker, men tross et lite forsøk ble det ikke slik. Jeg benytter heller min søsters nye kunnskaper og ba henne lære meg. Hun viste meg masker og vi satt og lagde lange lapper hjemme hos henne en helg jeg var på besøk.

Nå kunne jeg hekle tenkte jeg og gikk til innkjøp av bøker med oppskrifter og heklenåler. Men den gang ei. Jeg kune maskene (med litt smugtitting på veiledninger i blant), men fikk ikke til å følge en oppskrift. Det ble bare en stor klump når jeg prøvde meg. Min supre samboer gjorde et tappert forsøk på å hjelpe meg, men også han fikk bare frem en rar klump av garn. Lett skulle det ikke være.

Men

I helgen fikk jeg besøk av min supre søster som hadde vært så smart at hun hadde tatt med seg hekletøy og utstyr og satte seg ned med meg for å vise. Jeg hadde kjøpt et materialsett på Panduro med heklede brosjenåler – store heklede blomster. Min søster tok utfordringen og viste meg hvordan man lett følger en oppskrift og vi fikk laget hver vår flotte blomst:) Ja, jeg var til og med på å tolke hva noen av stegene i oppskriften kunne bety. Stolt!

Her er blomstene vi lagde oss. Min er den hvite og den grønne har min søster laget:

Veldig fornøyd. Nå vil tiden vise hva jeg klarer å diske opp neste gang. Klarer jeg å følge en oppskrift på egenhånd? Vi får se.

Stikkord: