B.R.Illustrasjon

Her er noen nye illustrasjoner som jeg har laget i forbindelse med rastafari-brosjyren. Illustrasjonene viser to personer knyttet til rastafaribevegelsen på hver sin måte.

Øverst; Haile Selassise var Etiopias keiser fra 2.April 1930 til han ble avsatt ved et marxistisk kupp den 12.September 1974. Hans egentlige navn var Lij Tafari Makonnen. Ratsafarianerne ser på Haile Selassie som sin gud. Betegnelsen rastafari er en sammensetning av Ras, som betyr hertug og Tafari, som var fødenavnet til Haile Selassie.

Neste illustrasjon er av vår alles kjente Bob Marley. Han var på sin side medlem av rastafaribevegelsen og gjorde den allmennkjent og populær sammen med sine reaggea-kollegaer på 1970-tallet. Rastfaribevegelsen blir gjerne forbundet med bruken av cannabis, også kalt ganja, og den karakteristiske hårsveisen; dreadlocks. Rastafarianerne bruker hasj ved sine seremonier da den skal forsterke medlemmenes spirituelle mottakelighet.

Rastafarianerne har visse regler som de lever etter. Deriblant regelen om at man ikke skal bruke skarpe gjenstander på menneskekroppen. Av den grunn kan de verken barbere seg, klippe seg eller tatovere seg. Det er derfor flere velger å tvinne håret til de velkjente drealock’sene. Men det er ikke alle som velger å ha håret sitt slik.

Rastafarianerne ser på kroppen som et tempel og oppfordres til å følge en streng diett. De skal spise og drikke så ren mat som mulig; som f.eks. grønnskaker, frukt og urte-te. De bør unngå kaffe, alkohol, melk, kjøtt og skalldyr, og de skal ikke spise fisk som er mer enn en fot lang.

Cannabisen, eller ganjaen, brukes som en del av deres spirituelle ritualer.  Disse seremoniene foregår gjerne hjemme hos en av medlemmene eller i et samfunnshus. De har ikke et eget bygg dedikert til sin religion, slik de kristne har kirken.  En viktig del av deres seremonier, bortsett fra bruken av cannabis, er musikken. Tardisjonelt brukt musikk kalles Nyabingi. og er en blanding av afrikanske trommer og ‘gospelsound’ fra det 19ende århundre.

Det var litt av det jeg har lært om rastafaribevegelsen mens jeg har arbeidet med denne brosjyre-oppgaven.

En fin måte å lære på når det gjelder tegning og maling er å bruke artister som du selv liker som inspirasjon. Jeg liker å surfe på nettet etter gode inspirasjonskilder. Andre ganger får jeg tips om dyktige artister fra folk jeg kjenner, og det er supert.

Miss Van som inspirasjon

For noen år tilbake ble jeg tipset om en dyktig tegner: Miss Van (http://www.missvan.com/). Jeg falt fort for stilen og bruker gjerne henne som inspirasjon. Jeg studerte tidligere ved universitetet i Bergen og satt ofte lenge i ro og hørte på forelesninger. Som en kreativ person klarer jeg sjelden å bli sittende for lenge og kun lytte, og da er det jeg tar frem blyanten. Mine forelesningsnotater er fulle av små skribliser som jeg liker å kalle dem.

Etter å ha beundret Miss Vans arbeider over tid, begynte jeg selv å lage små skribliser med elementer som var inspirert av henne. Her er en tegning som jeg laget i en forelesning en gang tilbake i tid:

'Miss Van inspirert jente'

Tattoodesign

Jeg har også designet min egen tattoo hvor jeg har latt meg inspirere av Miss Van. Tatoveringen står for hvem jeg er og hva jeg liker. Her har jeg også brukt litt latin ettersom jeg tok litt latin på universitetet. Jeg spurte den gang en av mine forelesere på antikke studier om hvordan jeg kunne skrive Husk at du er menneskelig på latin. Jeg spurte henne fordi jeg visste at hun kunne endel latin. Jeg tok i senere tid et ekstra latinfag og spurte da min latinforelser hva Memento humanum esse betydde, fordi jeg mistenkte at det manglet noe for at uttrykket skulle bli fullstendig. Og jeg hadde rett i min mistanke. hun skjønte at det var meningen at det skulle bety Husk at du er menneskelig, men det mangler en akkustativ for at setningen skal bli fullstendig. Så jeg går rundt med litt ufullstendig latin på armen min. Men men, det funker det og. Jeg har en plan om å bygge på tatoveringen min med tiden, og da skal jeg også få lagt til akkusativen: Memento te humanum esse. Men nå skal det sies at det slett ikke var uvanlig å hoppe over ord i setningene i latinen. Så foreløpig kan jeg si det er med vilje for estetikkens skyld dersom noen spør.

'Miss Van inspirert tattoo'

Tenkte å legge ut litt gamle arbeider litt og litt. Jeg har drevet med både tegning og maling i flere år og har bygget meg et lite arkiv med arbeider som jeg kan vise frem. Denne gangen tenkte jeg å dele noen tegninger som jeg har laget.

'Mamma & onkel fra barndommen'

'Tone & jentene'

Begge er tegnet med blyant i forskjellig hardhetsgrad. Måten jeg jobber på når jeg tegner slike portretter er at jeg finner/får et bilde som utgangspunkt. Dette bildet kopierer jeg og deler opp i et rutenett. Deretter tegner jeg opp det samme rutenettet opp på papiret som jeg skal jobbe på, gjerne i en større målestokk. Dette gir meg mulighet til å fokusere på en del av bildet om gangen. Når jeg skal tegne portretter eller andre motiver der jeg bruker denne metoden, fokuserer jeg på lys og skygge og ikke selve formen. Jeg ser på hvor mørkt eller lyst det er og hvor begynner og slutter denne skyggen. På denne måten får jeg gradvis bygget opp formene og oppnår de myke overgangene som gjerne er på et fotografi. Jeg får også trenet opp øyet ved å jobbe på denne måten. Jeg blir stadig bedre til å se og oppdage de små detaljene. De små tingene som utgjør det gode resultat.

Veilednings tips?

Neste gang jeg skal lage et portrett så skal jeg være obs på at jeg dokumenter hvert trinn av det jeg gjør slik at jeg kan dele det med dere. Det viktigste rådet å ta med seg er å se. Ta deg tid til å se de ulike gradene av lys og skygge. Det er som regel mye mer å finne enn hva du ser ved første øyekast. Det er også viktig å ta pauser, for man blir ‘blind’ etterhvert som man jobber med et spesielt bilde. Bruk også de som er rundt deg: Hva ser de? Er det noe du selv føler ikke stemmer med ditt arbeid i forhold til motivet? Å la friske og andre øyne  se kan gi deg stor hjelp. Ikke vær redd for å få tilbakemelding, det er det som gjør deg til en bedre tegner.

Å jobbe videre med arbeidene digitalt

Jeg har de siste to årene gått på illsutrasjonsstudiet hos NKF i Bergen. Her har jeg lært meg mye ny ‘snadder’ i form av digitalt arbeid. Å dokumentere en blyantegning kan være vrient, da fargene ikke blir slik de er på selve tegningen. Da er photoshop et utmerket verktøy. Her kan man gå inn å finjustere på lys og skygge og forsterke kontrastene. Dermed kan en få en kopi av tegningen som vil gjøre seg bra på print.

Jeg har bearbeidet begge tegningene ovenfor i photoshop. Lys og skygge har blitt forbedret ved å bruke levels og curves. Om du ikke har noe spesielt arbeid å jobbe med kan det være greit å ta et foto og prøve seg litt frem i photoshop. Det er også mange tutorial som ligger på nettet som kan gi deg hjelp.

Prøv det ut!

Bildet ovenfor er et familiebilde som jeg har malt i akryl. Maleriet er av meg og mine søsken og ble laget som en gave til mine foreldres 50års dag. Teknikken er akryl på lerret.

Jeg er person nummer 3 fra venstre. På min høyre side er min lillesøster Henriette Rasmussen. Til venstre for meg er min storesøster Jeanette Rasmussen Andersen og min storebror Kenneth Mattisson.

Her er et portrett jeg lagde av Marilyn Monroe for flere år siden. Jeg gikk på videregående og eksperimenterte litt med hva jeg kunne få til å male. På skolen hadde vi nettopp jobbet med ansiktet og hvordan en kan gå frem når en skal tegne et ansikt. Et viktig tips her var å bruke en form for inndeling med punkter å forholde seg til. Ved tegning etter ‘live-modell’ ble vi oppfordret til å bruke en loddsnor eller en blyant for å finne avstander mellom f.eks øyne, nese og munn og størrelsen på selve ansiktet. Dersom en skal jobbe ut i fra et bilde skulle vi skisse opp et rutenett på en kopi av bildet og skisse opp samme rutenettet på papiret (eller lerretet) som vi skulle tegne på. Dermed kunne en forholde seg til mindre felter om gangen. Dette er en arbeidsmåte som jeg har benyttet mye i tiden etter vgs og digger den.

Teknikk: akryl på lerret som er limt fast på en plate av papp.